Visualiser et rosemalt skap fra 1700-tallet, prydet med forseggjorte slyngplanter og enestående dyr. Ved siden av finnes et abstrakt maleri inspirert av runer, utført med kraftfulle farger og nyskapende teknikker. Begge regnes som norsk folkekunst, men de symboliserer to vidt forskjellige sfærer.

Hva gjør at de skiller seg, og hvorfor er denne ulikheten betydningsfull? Er det kun materialene, alderen, eller ligger forskjellen dypere, i selve sjelen til kunstverket?

Følg med på en oppdagelsesreise i norsk folkekunsts spennende verden, hvor tradisjon og nyskapning møtes, og fortiden stadig former nåtiden.

Hva er tradisjonell norsk folkekunst?

Tradisjonell norsk folkekunst har sine røtter i det før-industrielle bondesamfunnet, hvor bruk og estetikk var nært knyttet. Disse gjenstandene var ikke bare til pynt; de hadde en klar praktisk nytteverdi i hverdagen.

Se for deg rosemalte ølboller, utskårne treskrin, vevde tekstiler og dekorative bunadsølv. Hver enkelt del var et resultat av århundrer med kunnskap og et ønske om skjønnhet i det harde bondelivet.

Disse kunstformene var tett knyttet til regionale tradisjoner og lokale særpreg. Telemarks rosemalere hadde karakteristiske stiler som skilte seg fra de i Rogaland. Teknikkene ble overført fra mester til lærling, ofte innenfor samme familie eller lokalsamfunn.

Ofte benyttet man materialer fra nærområdet som tre, ull, lin, skinn og enkle metaller. Det dreide seg om å ta i bruk naturens gaver og omforme dem til nyttige og vakre gjenstander.

Fremveksten av moderne folkekunst: Et nytt syn på tradisjon

Rundt slutten av 1800-tallet og inn i 1900-tallet utviklet synet på folkekunst seg. Den industrielle revolusjon og urbanisering utfordret det gamle bondesamfunnet. Samtidig økte fokuset på nasjonal identitet, og folkekunsten ble et tegn på det ekte norske.

Kunstnere og håndverkere begynte å betrakte tradisjonelle motiver og former på nye måter. De var ikke lengre bare opptatt av reproduksjon, men av å tolke, forandre og eksperimentere.

Moderne folkekunst beveger seg ofte bort fra de strenge reglene og bruksfokuset som kjennetegnet tradisjonell folkekunst. Den kan anta abstrakte, minimalistiske eller til og med ironiske former. Hensikten er ikke lenger hovedsakelig funksjon, men heller kunstnerisk uttrykk og refleksjon rundt tradisjonen i en moderne setting.

Moderne folkekunstnere er ofte individualister som henter inspirasjon fra historien, men anvender den for å uttrykke sin egen visjon. Dette skaper en dynamisk dialog mellom fortid og nåtid.

Viktige faktorer: Funksjon, Form og Uttrykk

Funksjon: Fra bruksobjekt til estetisk uttrykk

Kanskje er den tydeligste forskjellen funksjonen; tradisjonell folkekunst var hovedsakelig brukskunst. Et skrin oppbevarte ting, en bolle mat eller drikke, og bunaden var et plagg for fest.

Dekorasjonen var en del av gjenstanden selv, ikke en separat kunstform. Den skulle forsterke gjenstandens form og bidra til dens identitet.

Moderne folkekunst er ofte rene kunstobjekter. En utskåret figur kan fungere som skulptur, et vevd teppe som veggmaleri, og et smykke kan uttrykke design heller enn tradisjonell status.

Overgangen fra praktisk bruk til estetisk uttrykk gir rom for stor frihet i form og uttrykk.

Form: Fra tradisjonell design til modernisering

Tradisjonell folkekunst fulgte ofte faste mønstre og komposisjoner. Rosemaling har spesifikke rosetter, blader og C- og S-bøyer. Treskjæring omfattet akantusranker og dragehoder, som var tydelige og symbolske elementer i en felles visuell kultur.

Moderne folkekunst kan bruke tradisjonelle mønstre som basis, men forandre, forenkle, dele opp eller blande dem med nye elementer. Den kan gå bort fra symmetri, bruke nye farger, eller prøve ut utradisjonelle materialer.

En moderne rosemaler kan bruke kraftige neonfarger eller male rosemotivet på et skateboard. Er det rosemaling fortsatt? Kanskje, men det er uten tvil en moderne tolkning!

Uttrykk: Fra kollektivt til personlig

Uttrykket i tradisjonell folkekunst var i stor grad kollektivt. Selv om det var individuelle mestere med særegne stiler, var de bundet av et felles kulturuttrykk og delte symboler.

Moderne folkekunst åpner for mer personlig og individuelt uttrykk. Kunstneren kan benytte folkekunstens formspråk til å kommentere samfunnet, utforske egne erfaringer eller uttrykke sin unike estetikk.

Dette betyr ikke at den ene er overlegen, men at de fyller ulike roller. Tradisjonell folkekunst forteller samfunnets fortelling, mens moderne forteller individets fortelling.

Materialer og metoder: Fra tradisjonelt håndverk til nyskapning

I tradisjonell folkekunst var valget av materialer ofte diktert av tilgjengelighet og funksjon. Tre fra lokal skog, ull fra egne sauer, farger fra planter og mineraler. Teknikkene var møysommelige, tidkrevende og perfeksjonert over århundrer.

Forestill deg utfordrende treskjæringer som krevde spesielle verktøy og tålmodighet, eller veving som krevde innsikt i tråd, mønster og fargebruk.

Moderne folkekunstnere står fritt til å velge et uendelig spekter av materialer. De kan jobbe med tradisjonelle materialer som tre og ull, men også plast, metall, glass, resirkulerte materialer, eller til og med digitale medier.

Teknikkene kan også være en blanding av gamle håndverksmetoder og nye, innovative tilnærminger. En moderne tekstilkunstner kan for eksempel veve et tradisjonelt mønster med syntetiske fibre, eller bruke laser for å skjære ut deler av et treverk.

Denne muligheten gir en utforskning som ikke var tilgjengelig i de rigide tradisjonsrammene.

Folkekunstens utvikling: Bevaring og nyskaping

Er moderne folkekunst en trussel mot den tradisjonelle? Absolutt ikke. Snarere tvert imot!

Ved å fornye og tolke tradisjonen holder moderne folkekunst arven frisk og relevant for nye generasjoner. Den forbinder fortid med nåtid og sikrer at folkekunsten forblir en levende, dynamisk uttrykksform, ikke bare et museumseksempel.

Organisasjoner som Norsk Folkemuseum og flere husflidslag arbeider målrettet for å bevare og formidle tradisjonelle teknikker. Samtidig inspirerer og utfordrer moderne kunstnere folkekunstens grenser.

Det handler ikke om å prioritere det ene over det andre, men om å verdsette den rikdommen som oppstår når tradisjon møter innovasjon. Hva tenker du, er ikke magien nettopp i denne spenningen?

Oppsummering

Grensen mellom moderne og tradisjonell norsk folkekunst er ofte uklar. Det er heller et kontinuum, en kontinuerlig dialog mellom generasjoner, materialer og tanker. Tradisjonell folkekunst gir oss verdifull innsikt i vår historie, våre forfedres liv og deres estetikk.

Moderne folkekunst gir arven nytt liv, nye tolkninger og en stemme som er relevant i dagens tid. Begge former beriker oss og formidler en viktig fortelling om Norges kultur.

Enten du beundrer et hundre år gammelt rosemalt skap eller et nyskapende smykke inspirert av vikingtiden, feirer du en del